Istanbul
Severdighet: Hippodromplassen
ligger i sentrum av Sultanahmet-bydelen, mellom Den Blå Moske og Museet for tyrkisk og islamsk kunst.
Hippodromen ble anlagt under Septimus Severus regjeringstid og var 480 meter lang og 117 meter bred, med tribuner som kunne romme opp til 100.000 tilskuere. Plassen var da prydet av en mengde skulpturer.
Gjennom underjordiske ganger kunne keiseren bevege seg både til Hippodromen og Hagia Sophia.
I senter av plassen var arenaen for hesteløpene.
Hipodromen hadde en sentral plass i det byzantinske sosiale liv.
I det ottomanske riket fikk plassen navnet At Meydani og arenaen ble benyttet til polo-kamper. I tillegg ble de pompøse arrangementene rundt kronprisenes omskjæringer (!) alltid avholdt her.
Hippodromplassen ble i 532 skueplassen for et av de absolutt blodigste hendelser i byens historie da to rivaliserende hestelag startet en slåsskamp som idag er kjent som "Nika oppstanden". Under denne oppstanden ble store deler av byen ødelagt.
Oppstanden ble bragt til opphør da en hær under ledelse av Justinians general Belisarius massakrerte 30.000 mennesker inne på plassen.
Idag finner vi spesielt fire interessante monumenter på plassen:
Den egyptiske obelisken (Dikilitas)
Etter at verdenshegemoniet ble flyttet til Roma ble de øverste 25 meterne av denne obelisken flyttet fra Luxor i Egypt til Konstantinopel i 390 f. Kr. av keiser Theodosiu, og plassert på en sokkel.
De egyptiske hieroglyfene på obelisken forteller om faroen Tutmosis ofringer til guden Amon-Ra.
Obelisken ble bygget i Egypt 1500 f. Kr.
Serpentin-søylen (Burmali sutun)
regnes å stamme fra Apollo-tempelet i Delphi og ble bragt hit i 479 f.Kr.
Historien forteller at de 3 slangene opprinnelig hadde gull-boller plassert over hodene, men at disse skal ha blitt fjernet og smeltet om til mynter.
Videre skal en polsk adelsmann ha fått skylden for å ha brukket/slått av slangehodene i fylla en gang på 1800-tallet.
Et av slangehodene befinner seg i dag i det Arkeologiske Museum.
Konstantin Porphyrogenitus-søylen (Örmetas)
står lengst borte på plassen. Den skriver seg fra år 1000 f.Kr. og var opprinnelig dekket av bronse som ifølge fortellinger skal ha blitt fjernet og smeltet om til mynter.
Ujevnhetene i søylen sies å være forårsaket av ungdommelig klatring under den ottomanske perioden. Dette skulle være en del av manndomsprøven.
I motsatt ende av plassen finner vi idag en kuppelformet fontene, Keiser Wilhelm fontenen (Alman Cesmesi), reist til minne om keiser Wilhelm II s besøk i 1898. Fontenen var en gave fra keiseren til sultanen.
