Byen Split ligger i den varmeste delen av den nordlige Middelhavskysten. Dette er senteret av Adriaterhavets østkyst. I over 1700 år har byen mottatt sitt ferskvann fra de nærliggende elvene Jadro og Zrnovnica. Det milde klimaet, med omtrent 2700 solskinnstimer pr. år, gjør byen til en vindbeskyttet oase hvor sola varmer også midtvinters. Split er dessuten en industri- og universitetsby og er senter for kultur og handel i området.
Split er landets nest største by, med ca 200.000 innbyggere. Bosettingen her går tilbake til begynnelsen av vår tisdsregning, – og fikk sin storhetstid da den romerske keiseren Diocletian, som opprinnelig kom fra dette området, bestemte seg for å bygge sitt palass her i 295, som "pensjonistbolig".
Diocletians palass ble bygget som en stor festningsby, og her bodde keiseren fra han abdiserte da palasset stod ferdig allerede i 305, og frem sin til død.
Etter Diocletians død benyttet mange av de romerske keiserne palasset som tilholdssted. Palasset dekker 31.000 m2 og er i dag den vesentligste delen av gamlebyen, med en mengde butikker og leiligheter.
Selv i dag bor ca 3.000 mennesker i svært primitive leiligheter i den delen av byen.
Byens vekst ble særlig stor da innbyggerne i oldtidens gresk/romerske metropolis Salonae (Solin) søkte tilflukt her på 700-tallet. Ruinene av Salonae kan fremdeles ses i utkanten av Split.
Split hadde stor grad av selvstyre på 12-1400-tallet frem til Venezia erobret byen i 1420 og regjerte her frem til Venezias fall i 1797. I tiden etter ble byen bl.a. styrt av Østerrike og Frankrike, frem til den ble en del av det nydannede Jugoslavia i 1918. Byen utviklet seg sterkt igjen etter at Dalmatias hovedstad Zadar ble en italiensk enklave i 1920. I 1944 ble byen en del av Kroatia, en del-republikk i Jugoslavia, frem til landet erklærte sin selvstendighet i 1990.
Split ligger vakkert til ved Adriaterhavet, med en stor og viktig utskipningshavn i bukten bak byen.
Byens største severdighet er som nevnt Diocletians palass, bygget av den romerske keiseren Diocletian ved Aspalthos-bukten, og hvor han levde resten av sitt liv etter sin abdikasjonen i 305.
Palasset er i dag selve hjertet av byens sentrum. I 1979 vedtok UNESCO å inkludere byens sentrum i listen over World Cultural Heritage. Etter at de enorme hallene i selve fundamentet til Diocletians palass var ferdig utgravet for noen få år siden er disse blitt en stor severdighet, samtidig som de benyttes til en rekke forskjellige utstillinger og arrangementer.
Byen har mange idrettsklubber, strender (sandstranda Bacvice er den mest kjente), restauranter, diskoklubber, museer, slott og kulturarrangementer.
Split er et fint utgangspunkt for turer sør-øst-over langs Makarska-rivieraen, og langs kysten vestover, hvor man også finner flotte badestrender, gode vindyrkingsområder, og ikke å forglemme den nærliggende oldtidsbyen Trogir fra ca. 400 år før vår tidsregning. Eller hvorfor ikke ta en dagstur til Hvar eller en av de mange andre, vakre øyene.
Les mer om reisemålet på Wikipedia
Forleng sommeren med noen gode dager ved Adriaterhavet. Reis med SAS direkte til Split, bo på hotel Slavija***, byens eldste hotell med mye spennende historie. Bo midt i gamlebyen og med kort vei til stranden.
Boutique-hotellet Diocletian ligger midt i sentrum av Split, inne i det 1700-år gamle Diocletian Palace, i gamlebyen, nær Jupiter Temple og Peristil (katedralen). Kun få steg fra promenadegaten, barer og restauranter, perfekt for kunst og kultur. Dette er stedet for en romantisk utflukt. Nyt denne byen som er full av liv…
Lekkert 4-stjerners boutique-hotell med sentral beliggenhet i sentrum av byen, med utsikt til hovedgaten i Split. 200 meter til Diocletians Palass.
Buss- og tog-stasjonen i byen er mindre enn 500 meter fra hotellet.
Luksushotellet Jupiter ligger midt i sentrum av Split, inne i det 1700-år gamle Diocletian Palace, i gamlebyen, nær Jupiter Temple og Peristil (katedralen).
Beliggenhet i sentrum av byen, på hjørne av trafikkert gate, ca. 15 minutters spasertur til Diocletians Palass og strandpromenaden.
Valuta: Kroatiske kuna (HRK)
Nasjonaldag: 25. juni
Tidsforskjell fra Norge: Ingen
Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.